tirsdag 11. mars 2008

Daniel Ortega - nuestro presidente!

På 1980-talet var Daniel Ortega sentral i den sandinistiske revolusjonen og representerte frigjering og håp for eit folk som i 36 år hadde vore styrt av Somozafamilien. Gata sitt parlament kasta tyrannen, og Daniel Ortega kunne som leiar av den nye regjering sole seg i glansen av internasjonal applaus, for ei stutt tid. Revolusjonen fekk tverrpolitisk støtte verda over, spesielt frå dei "venstrehendte". Men då Daniel tapte presidentvalet i i 1990 var det nærmast som ei symbolsk avslutning på 70- og 80-talet sin romanse mellom venstresider i Europa og radikale heltefigurar i Latin-Amerika. Etter tre tapte valkampar lukkast han igjen i 2006 og tok over som president i 2007, men no med eit tydeleg mindre potensial som helt. Han har skifta ut den militære drakta med kvit skjorte (av og til rosa), han gjer stadige tilnærmingar til næringslivet, seier ja takk til frihandelsavtalar med USA og andre tigrar, og ber til Gud heller enn til Marx. Likevel har han etter valkampen hold flammande talar i FN om USA sin vedvarande imperialisme, og han hyller Fidel/Raul og Chavez på revolusjonsglødande vis. Nyleg følgde han Chavez sine oppmodingar om å bryte diplomatiske band med Columbia etter at den colombianske hæren gjekk over på ecuadoriansk jord for å utslette sentrale medlemmer i geriljaorganisasjonen FARC. Det heile vart patetisk då Ecuador, Venezuela og Columbia tok kvarandre i hendene dagen etter og avblåste den diplomatiske krisa. Difor har Daniel etter kvar fått eit litt uheldig stempel som lillebror, lommerusk og nikkedokke i møte med dei eldre ungane i leikegrinda, og avisene her i Nicaragua er fulle av flaut Daniel-stoff. Slik har Daniel gått i frå høg popularitet til avgrunnsdjup forakt i løpet av imponerande kort tid, og det gjenstår enno å forstå om det er retorikken eller politikken hans som ligg lengst til venstre. Nicaragua sørger no over at Daniel nærmast har blitt ein parodi som denne:

8 kommentarer:

Anonym sa...

kven heldt dei høgrehendte med?

Johannes Wilm sa...

Jaja, det er en del av den Leonesiske politiske (FSLN) eliten som frykter Cuba-tilstander, der blant annet deres egen eiendom kan bli konfiskert, som er negative til presidenten. Avisene, som du jo selv vet, er alltid anti-Ortega fordi de er henholdsvis MRS og PLC styrte aviser. Hva avisene skriver er drfor ingen indikator for noe som helst annet enn at de partiene fortsatt gjerne vil komme til makta og at el pacto mellom FSLN og PLC ikke er så sterk likevel.
Dessuten sier han ikke "ja takk" til CAFTA men kommer ikke utenom at akseptere at de nødvendige stegene har blitt satt opp før hans tid.
Jeg anbefaler å ta turer ut til fattigstrøk og spørre der. Ja, presidenten blir latterliggjort også der (slik som de latterliggjør alle andre autoritetspersoner), men til slutt innrømmer folk jo at det skjer forbedringer nå som hadde vært utenkelige i de 16 år med neoliberale regjeringer.

Anonym sa...

Daniel har faktiskt, trott eller ej infört väldigt många bra och nya ideer, likt mikrolån och hambre cero. Problemet är att medan har ett eget fattigt folk och land att ta hand om så försöker han leka storpolitik på världsnivå. Störta den amerikanska imperialismen! (samtidigt som han glatt tar emot 15% av landets BNP som bistånd från USA och Europa).

Vad har han fått ut av sitt samarbete med Iran t.ex.? Det har nu gått 19 månader sedan de slöt avtal med Iran och varken pengar eller projekt har kommit eller fungerat. att konfiskera bensinbolag för att hålla ner priserna är kanske något som fungerar i en månad eller två, men vad gör han sen när resten av världen är neo-liberal och använder sig av marknadspriser? Förlitar sig på att Iran, Venezuela och ryssland skall skänka honom den olja han behöver?

Nej, om daniel ska vara med och leka på världsnivå så måste han sluta flirta med båda sidorna och sluta försöka leka stormaktspolitik för lilla fattiga nicaraguas skull. Du har ett eget land att tänka på querido Daniel!

Johannes Wilm sa...

Jeg er 100% uenig med deg Joakim.
Den eneste måten et lite land som Nicaragua kan håpe på å føre en noenlunde uavhengig politikk på er nettopp å spille de ulike (kapitalistiske) stormaktene ut mot hverandre. Rusland gir hjelp nå, Venezuela gjør det, EU go USA fortsetter med det, Kina er involvert, osv. .
Som du kanskej har bemerket, Joakim, så rekker uhjelpen/bistanden ikke nivået på betalingene den andre veien. Hvis Ortega eller noen annen 3. verdenspresident derfor bare aksepterer derdenspolitikken, så tvinger han dermed sin egen befolkning inn i en langsom hungersdød.

I tilleg er Neo-liberalismen nettopp ved å drepe oss alle med de klima-problemer den skaper, og land som Nicaragua er noen av de få som er i stand til å gjøre noe med det.

Anonym sa...

Håller med dig Johannes. Jag tycker han lyckas ganska bra med detta. Även om jag fortfarande inte förstår vad han får ut av att sammarbeta med Iran. det ser bara dåligt ut i allas (och allahs) ögon. Frågan är bara vart de pengarna som kommer in tar vägen..

Det är lätt a klaga om neo-liberalismen och kapitalismen, men det är aldrig någon av de som klagar som lyckats komma med en bättre och mer fungerande modell. Sovietunionen dukade under, kina har öppnat sig för marknaden och till och med Kibbutzerna i Israel (de enda äkta fungerande socialistiska kooperativen i världen) har nu blivit tvugna att ge upp och börja med individuella löner...
Om korruptionen minskar, borgerskapen betalar skatter och pengarna går till staten och inte till ett parti eller till politikernas konton, så kan man bygga upp en fungerande välfärdsstat. men det verkar ingen vilja i Nicaragua.

Vad tycker du man skall göra? Vilket fungerande världssytem skulle du vilja byta till?

Johannes Wilm sa...

Tja, det er vanskelig å si. De sosialisme-forsøk man har hatt tidligere har hatt noen seriøse problemer: diktatoriske tendenser, lite produktive, etc. . Men for å komme videre i verdenshistorien ser jeg ingen annen vei enn å prøve videre. Man må se på de forsøk som har vært, og så prøve å sette opp noen strukturelle forandringer som hindrer noen av de verste problemene som dukekt opp tidligere. Det kan godt være, dessverre, at heller ikke denne generasjon, la oss kalle den Chavez-generasjonen, fører frem, og at det om kort tid er høyreregjeringer overalt igjen. Da må vi ta lærdommen ved neste forsøk. For et nytt forsøk vil nok komme, så lenge bare ikke klima-problemen dreper oss før det.

Anonym sa...

Amen. På miljöpunkten vill jag hävda att varken kommunismen, marxsismen, neo-liberalismen, kapitalismen, imperialismen lyckats. Här behövs kosmopolitiskt tänkande och idealistiskt kämpande. Värna om de kommande generationerna! Rädda jorden!

Anonym sa...

i dagens tidning (svd 6/10):

http://www.svd.se/nyheter/vetenskap/artikel_1837929.svd